Vi savner deg Akram.

 

Dette er Akram. Han er barnet til min tante Buthaina. Han er tvillinger  med Mostafa. De ble født i 10.10.1990. Jeg er eldre enn dem i 10 måneder. De er den tredje og den fjerde barne i familien. Jeg og Akram og Mostafa vokset opp sammen i nabolaget vårt i byen Saraqeb. Vi gjorde mye rart sammen. Samtidig var vi tre veldig flinke til å danse sammen Dabke. Vi danset ofte sammen i bryllupsfestene. Og da vi startet vårt spisestedet i Libanon, kom de to til å jobbe sammen med oss. De trengt ikke penger faktisk. De tilhører til en rik familie egentlig. Men de vil være sammen med oss .Vi hadde det veldig fint sammen. Vi kranglet noen ganger, og noen ganger hadde vi det gøy og morsomt. som alle andre. De reiste tilbake til Syria. De skulle gå på militær tjenesten. alle må jo gjøre det. Jeg var veldig heldig at jeg var i utlandet og har ikke gått i det med dem. Og da startet den syriske revolusjonen i 2011. De kunne ikke trekke seg fra Assads hæren. Det tok lit tid til at de kunne klare det. Gjennom smuglere kunne de komme seg trygge. Akram trakk seg i februar i 2012. Og så ble Akram med en motstand gruppe som kjemper mot Assad soldater. Den er den enste måte han kunne forsvare vår by. Han valgt å stå med menneskene. Med rettighetene. Akram sa til meg en gang « jeg gråter hver gang jeg ser folk dør» Han hadde et veldig godt hjerte. 

Da vi 16 år gamle , dro vi sammen til Aleppo for å se på kino. Det skjedde på en hemmelig måte. Det var en mann på kino som holdt på med å kysse en dame. Akram ble rødt. Veldig flau. Den første kyss mann ser ,har alltid flere reaksjoner. 

I 13. Mai 2013 var Akram på spisested i byen. Og så venter ham på til at maten blir ferdig. Det var en vårkveld. Tante mi fortalte meg at « Han hadde fine klær på seg, joggesko også. Ha sa at han skal spise med sine venner i byen. Det var siste jeg hørte fra ham. Og så kom ham aldri igjen. Jeg hørte bombing så nært til oss. Jeg holdt hånden min på hjerte mitt og lukket øynene mine. Hjerte mitt banket veldig mye på den tiden. Noen minutter etter det. Så kom Akram. Han døde. Jeg kunne ikke se på ham med en gang. Jeg kunne ikke tro på det jeg så. Men det skjedde og ferdig med saken. Jeg mistet to barne før Akram. Døden er noe som vi ikke kan stoppe. « 

 

Jeg er i Oslo nå. Siste gang jeg hørte fra Akram var at han blitt kjent med en vakker jente. Jeg ble kjent med henne. Selvfølgelig må jeg bli kjent. Jeg må godkjend forholdet.   Men de kunne ikke holde kjærligheten. «Døden var raskere til ham» sa hun det til meg. « jeg ville bare se på ham en siste gang. Men det fikk jeg ikke til. Jeg hørte bare fra moskeen at Akram døde. Det var alt. Jeg har fortsatt nummeret til Akram på telefonen. Og bilder har jeg også» hun fortalte meg det med øyner druknet i tårer. 

 

Vi savner deg her Akram. Jeg forteller kone mi nå om deg. Hun gråte litt. Men det skal gå bra sikkert i senga. Ikke bekymre deg Akram. Vi har det bra, vettu.  

Farvel Kjære Akram 

 

 

Oslo 

14.10.2017 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits